Å takle katastrofen

Da alarmen gikk om storbrann i Lærdal lørdag kveld, var krisen et faktum. En slik krise man håper og tror aldri skal skje. Men en krise skjer som kjent når man minst venter det, og denne gangen skjedde det i Lærdal.

I Lærdal, som hos alle andre kommuner eller virksomheter som opplever en krise, skjer det veldig mye i den første fasen av krisen: Brannmannskap skal på plass, redningsarbeid organiseres, og problemene med telekommunikasjon løses. I tillegg blir bygden invadert av journalister, og noen skal også ta seg av disse, arrangere pressebriefinger, og la seg intervjue i alle kanaler etter beste evne.

Mediekrise

For mange som opplever en krisesituasjon, blir medieoppbudet og mengden av journalister som vil ha svar, oppfattet som en ekstra krise. Mange virksomheter og etater har et godt planverk for å håndtere en krise, og har øvd på å håndtere selve krisen. Det mange glemmer når de øver, er å trekke inn media aspektet. Hvordan skal vi håndtere pågangen fra journalister? Hva gjør vi, hva skal vi si, og hvordan sier vi det?

I Lærdal blir det ordføreren som tar seg av pressen på vegne av kommunen. Og han fikser det.I mediekanal etter mediekanal blir han intervjuet. Trygg, og rolig svarer han på alle spørsmål, både de konkrete, og de som er mer vanskelig å svare på.

Den første fasen enklest

Kommunen har kanskje øvd på dette, eller de har en ordfører som er drillet på å bli intervjuet. Men den første fasen i en krise er på mange måter den enkleste når det gjelder mediehåndtering: Mediene vil vite hva som skjedd, når skjedde det, og hvordan pågår redningsarbeidet? De har faktisk forståelse for at det ikke finnes svar på alle spørsmål, og at det er redningsarbeid og mennesker som har førsteprioritet.

Men etter hvert som timene, dagene og ukene går blir spørsmålene av en annen art. Nå leter media etter de ansvarlige, syndebukkene. Spørsmålene blir krassere, og det forventes klare og ærlige svar. I denne fasen er det mange som trår feil. De vrir seg unna, vil ikke svare, svarer feil, eller lyver. Dette merker journalistene, og presset blir bare større på de ansvarlige.

For det er jo slik at en krise i seg selv  ikke skader et omdømme, men det er hvordan man håndterer krisen som er avgjørende.

Stjerne til Lærdal

Så langt ser det ut som Lærdal kommune har håndtert krisen godt, og når det gjelder media så har ordføreren etter hvert fått hjelp til både å organisere pressen, og til å svare på spørsmål. Noe som er helt riktig. Han kan umulig  greie alt selv!

Så gjenstår det å se hvordan Lærdal kommune og de andre aktørene som er involvert takler de uventede mediesakene som kommer i kjølvannet av brannen. For de kommer, og da gjelder det å være forberedt.