Historiefortelling med verdi

Jeg har i mange år jobbet som journalist og senere som kommunikasjonsrådgiver, og har møtt mange som ønsker oppmerksomhet på ulike måter.

Felles for flere er at lysten på oppmerksomhet er sterkere enn selve historien de har å fortelle, noe som sjelden slår positivt ut. Dette betyr ikke at de ikke har noe godt budskap eller noen god historie, men de har ikke tenkt godt nok igjennom hva de ønsker å si, hvorfor de vil si det og til hvem de vil fortelle historien.

Å kunne kommunisere med omgivelsene blir viktigere og viktigere i dagens mangslugne medievirkelighet, og en god kommunikasjonsstrategi bør derfor være en naturlig del av virksomhetens forretningsstrategi.

I dag pågår det en knallhard kamp om kundenes, innbyggernes og forbrukernes oppmerksomhet. Vi blir bombardert av informasjon, og natuligvis filtrerer vi da bort mye. Vi orker bare å forholde oss til en liten del av alle de budskapene og historiene som har som mål å påvirke oss i en eller annen retning.

Det har også utviklet seg en enorm delingskultur i vårt samfunn, men vi ønsker ikke å dele det vi ikke identifiserer oss med. Verdibasert historiefortelling betyr derfor mer og mer. Vis at du står for noe, ta del i samfunnsdebatten, vis følelser, vær ærlig. Ekte kommunikasjon vinner frem til fordel for de som bare vil fortelle om hvor flinke de er, hvor mye penger de har tjent og hvor godt produktet deres er.

Så må du helle ikke glemme flokken din, de ansatte i organisasjonen. Strategisk historiefortelling er et godt virkemiddel som ledelsesverktøy. Gode historier kan skape stolthet og arbeidsglede, og fornøyde ansatte blir som kjent gode ambassadører for bedriften.

Til slutt er en god kommunikasjonsstrategi et nødvendig verktøy om det oppstår en krise i organisasjonen. Det kan skje kritiske og vanskelige saker i alle virksomheter. Du blir ikke dømt på selve hendelsen, men hvordan du håndterer den. En organisasjon som ikke har en kommunikasjonsstrategi og som ikke vet hvordan de skal håndtere media, kommer som regel dårligere ut enn en som er forberedt og trent.

Det handler om å gjøre kjent hva man står for, og styrke posisjonen. Tiltakene er virkemidler som skal utløse ønsket endring. Så finn din historie, og fortell den på en måte som gjør at målgruppen finner den interessant.

Presentasjonsteknikk

Uansett om du skal holde foredrag for et stort publikum, eller presentere en idé til en mindre forsamling bør du være opptatt av hvordan du formidler budskapet og når frem til de som hører på. Du må rett og slett kunne din presentasjonsteknikk

For noen måneder siden var jeg på en større konferanse Foredragsholderne var anerkjente forskere fra USA, Sverige og Norge. I salen var det politikere, folk fra industrien og journalister.

Målet med konferansen var opplysning og påvirkning av tilhørerne, men jeg tør påstå at de fleste som satt i salen hverken ble særlig opplyste eller påvirket.
Årsaken kan kort oppsummeres: Tørre, kompliserte og overlessede Powerpoint presentasjoner, og foredragsholdere som snakket mer til presentasjonen enn til publikum.
Desverre ser og hører vi alt for ofte slike foredrag, og resultatet er i beste fall at vi ikke husker så mye av det som ble formidlet. I verste fall blir vi irriterte, og føler vi har kastet bort tiden på noe unyttig.

Det krever faktisk ikke så mye å bli litt bedre, men skal du bli virkelig god må du ha et genuint ønske om å bli en god historieforteller og formidler. I tillegg må du trene, og holde foredrag jevnlig

Her er noen små tips til hvordan bli bedre innen presentasjonsteknikk.

Forberedelser-jo bedre forberedt, jo bedre blir presentasjonen

Hva er målet med presentasjonen?
Hvem er publikum?
Hvordan er innstillingen til dem du skal snakk til/med?
Hvor lang tid har du på presentasjonen?

Budskapet
Hva er hovedmålet med presentasjonen din?
Hva er det viktigste budskapet ditt?
Ikke ha for mange budskap

Stemmebruk:
Snakk tydelig, naturlig og tilstrekkelig høyt.
Nervøsitet:
Jo bedre forberedt du er, jo mindre nervøs trenger du å være
Pust med magen
Senk skuldrene
Ikke vær så redd for å virke nervøs- de fleste forstår det, og det går over

Om du bruker Powerpoint:
Unngå for mye tekst, og grafer
Bruk bilder for å illustrere.
Ikke rams opp en rekke punkter på hver slide. Det blir fryktelig kjedelig.
Ikke stå med ryggen til publikum og less opp fra presentasjonen.

Kanskje du faktisk kan holde et foredrag uten bruk av Poierpoint?

Og det viktigste: Tren! Få noen til å filme deg mens du holder en presentasjon. Da får du både sett og hørt hvordan du fremstår foran et publikum.

Redaksjonell omtale på billigsalg

Har du fått en telefon nylig fra noen som vil selge deg redaksjonell omtale i et avisbilag ?

Innstikk bilag, annonsemagasin, avis i avisen. Den har gjerne flere navn, men handler om en ting: Markedsføring gjennom såkalt redaksjonell omtale. Mot betaling kan du sikre deg en artikkel i en annonseavis hvor du selv styrer innholdet. Artikkelen kommer på trykk i avisen, som på en gitt dato følger med Dagens Næringsliv, Bergens Tidende, eller andre papiraviser. Og du er gjerne godt fornøyd: Bedriften har fått ”redaksjonell” omtale, og budskapet er synliggjort.

Men er det nok?

Selvfølgelig ikke. Noen må jo også lese det som står om dere, og kampen om leserens oppmerksomhet er stor.

Når avisleseren leser sin avis i en travel hverdag, så konkurrerer avisbilaget med både oppmerksomheten og tiden til leseren, og dette ser det ut for at mange bilagsprodusenter har misforstått. Eller kanskje det heller er bedriftene som lar seg lure?

Det som møter en når en blar i et typisk avisbilag er, med noen hederlige unntak, et eneste stort gjesp. Bilagene har preg av å være laget på billigst mulig måte, med elendig layout, grå, kjedelige bilder av menn i dress, alt for lange artikler, og trykt på dårlig papirkvalitet. Hvem får lyst til å lese noe slikt ?

Det koster mye å lage et avisbilag, og enda mer å lage noe som er bra. Det må dere være med og betale for. I stedet for å si ja bare fordi prisen er grei nok, bør dere heller være opptatt av hva slik omtale gir dere. Vær kritisk og kravstor. Still spørsmål . Hva er målsettingen, og hvorfor bør dere være med? Hvordan skal bilaget se ut? Bruker de profesjonell fotograf? Har de som skriver journalistisk bakgrunn?

Man skal aldri undervurdere leseren: I en verden hvor mediehusene tilbyr leseren sine egne bilag av ypperste kvalitet i form av topp design, papirkvalitet og bilder, så skal det en del til for at noen skal velge å bruke tiden sin på å lese et annonsemagasin. Og hvem ønsker egentlig å betale for noe som ingen vil lese, og i verste fall irriterer seg over?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å gjøre seg lekker

Denne uken ble det såkalte omdømmebarometeret for Bergen lagt frem. Det viser at Bergen er kjent for natur, kultur og turisme, men kanskje ikke for så mye mer?

 Jo visst, 78 prosent av de spurte vet at Bergensregionen har en sterk maritim næring, og 66 prosent vet at regionen er stor innen olje og gass. Men disse næringene er ikke spydspissen i regionen. Det er den flotte naturen, Grieghallen, Festspillene, Fløyen og Bryggen som er hva folk flest forbinder med Bergen.

Dette er jo på mange måter et fantastisk fortrinn for Bergen, men det er ikke nok for å tiltrekke seg de kloke hodene som det er så mye snakk om.

 Prosjektorganisasjonen Business Region Bergen har som mandat å skaffe Bergen flere arbeidsplasser, flere arbeidstakere og flere kloke hoder. For å lokke folk fra andre deler av Norge og utlandet til å flytte til Bergen, er det ikke nok med fin natur og et bra kulturliv. Det må interessante arbeidsplasser til, og det mener Business Region Bergen finnes i Bergen. De må bare gjøres kjent først.

Bergensregionen må gjøre seg lekker for omverdenen, og regionen må lokke potensielle arbeidstakere og nye næringer til seg.

 Så langt har ikke Bergen klart dette like godt som de andre store byene i Norge. Trondheim er kjent som teknologihovedstad, Stavanger ER olje og gass sentrum i Norge, Oslo er hovedstad og finanssentrum, mens Tromsø er kjent som den arktiske hovedstaden.

 Så hvordan skal Bergensregionen bli attraktive for Norge og Verden? Svaret er selvsagt sammensatt.. Noe av det som kom frem på presentasjonen av omdømmebarometeret er at Bergen må bli flinkere til å hjelpe nye næringer opp og frem. Så må Bergen slutte å se på seg selv som en stat i staten, og naturen må kanskje fremheves enda bedre. Men det aller viktigste: Næringene som finnes i denne regionen må bli flinkere til å synliggjøre seg selv. Historiefortelling blir i mange bransjer nedprioritert, mens det faktisk kan være den gode historien som utgjør den lille forskjellen.

Det hjelper nemlig ikke å være god dersom ingen vet om hvor god du er.

Å takle katastrofen

Da alarmen gikk om storbrann i Lærdal lørdag kveld, var krisen et faktum. En slik krise man håper og tror aldri skal skje. Men en krise skjer som kjent når man minst venter det, og denne gangen skjedde det i Lærdal.

I Lærdal, som hos alle andre kommuner eller virksomheter som opplever en krise, skjer det veldig mye i den første fasen av krisen: Brannmannskap skal på plass, redningsarbeid organiseres, og problemene med telekommunikasjon løses. I tillegg blir bygden invadert av journalister, og noen skal også ta seg av disse, arrangere pressebriefinger, og la seg intervjue i alle kanaler etter beste evne.

Mediekrise

For mange som opplever en krisesituasjon, blir medieoppbudet og mengden av journalister som vil ha svar, oppfattet som en ekstra krise. Mange virksomheter og etater har et godt planverk for å håndtere en krise, og har øvd på å håndtere selve krisen. Det mange glemmer når de øver, er å trekke inn media aspektet. Hvordan skal vi håndtere pågangen fra journalister? Hva gjør vi, hva skal vi si, og hvordan sier vi det?

I Lærdal blir det ordføreren som tar seg av pressen på vegne av kommunen. Og han fikser det.I mediekanal etter mediekanal blir han intervjuet. Trygg, og rolig svarer han på alle spørsmål, både de konkrete, og de som er mer vanskelig å svare på.

Den første fasen enklest

Kommunen har kanskje øvd på dette, eller de har en ordfører som er drillet på å bli intervjuet. Men den første fasen i en krise er på mange måter den enkleste når det gjelder mediehåndtering: Mediene vil vite hva som skjedd, når skjedde det, og hvordan pågår redningsarbeidet? De har faktisk forståelse for at det ikke finnes svar på alle spørsmål, og at det er redningsarbeid og mennesker som har førsteprioritet.

Men etter hvert som timene, dagene og ukene går blir spørsmålene av en annen art. Nå leter media etter de ansvarlige, syndebukkene. Spørsmålene blir krassere, og det forventes klare og ærlige svar. I denne fasen er det mange som trår feil. De vrir seg unna, vil ikke svare, svarer feil, eller lyver. Dette merker journalistene, og presset blir bare større på de ansvarlige.

For det er jo slik at en krise i seg selv  ikke skader et omdømme, men det er hvordan man håndterer krisen som er avgjørende.

Stjerne til Lærdal

Så langt ser det ut som Lærdal kommune har håndtert krisen godt, og når det gjelder media så har ordføreren etter hvert fått hjelp til både å organisere pressen, og til å svare på spørsmål. Noe som er helt riktig. Han kan umulig  greie alt selv!

Så gjenstår det å se hvordan Lærdal kommune og de andre aktørene som er involvert takler de uventede mediesakene som kommer i kjølvannet av brannen. For de kommer, og da gjelder det å være forberedt.